Papirproduksjon går ut over skogene
Nei, faktisk er det motsatte tilfellet
Vi blir stadig flinkere til å resirkulere papir. Faktisk resirkuleres hele 84 % av papiret i den europeiske papirindustrien (verdensrekord).
Men ettersom fibrene i papiret bare kan brukes om igjen noen få ganger, kreves det 40 % nye papirfibrer for å opprettholde en resirkuleringssyklus. Altså er det et konstant behov for å felle trær.
Å hevde at det forsvinner trær når du bruker papir blir det samme som å si at det forsvinner korn når du spiser brød.
Skandinavisk papir
Alt papir som brukes hos LaserTrykk.no, stammer fra bærekraftig skogbruk i Sverige og Finland. Her plantes det 3-4 nye trær for hvert tre som blir felt (ikke alle trær rekker å vokse opp).
Mer europeisk skog
I Europa har det samlede skogsarealet økt med mer enn 20 % de siste ti årene, og rundt halvparten av Europa er i dag dekket av skog.
Fortsatt skogrydding
Rydding av skog (ikke-bærekraftig skogbruk) forekommer imidlertid fortsatt utenfor Europas grenser, hovedsakelig i tropene. 90 % av årsaken til dette ligger i ikke-bærekraftig landbruk1.
Trær blir til energi, ikke papir
Det er for øvrig verdt å merke seg at 53 % av trærne i verden brukes i energiproduksjon, 28 % ved sagbruk og bare 11 % i papirindustrien2.
Husk å sjekke om trykkeriet du bruker, kan redegjøre for hvor papiret stammer fra.
1 World Rainforest Movement; UN FAO.
2 FAO Statistics 2007
Papirproduksjon krever mye energi
Ja, men mye mindre enn hva man skulle tro
Selv om den europeiske papirindustrien er storforbruker av fornybar energi med lavt C02-utslipp, er det ingen tvil om at papirindustrien er energikrevende. Men faktisk langt mindre enn man skulle tro.
C02-nøytral europeisk papirindustri
Selv når man tar CO2-belastningen under produksjon og transport med i beregningen, er vårt svanemerkede europeiske papir CO2-nøytralt. For det første tilfører trærne atmosfæren oksygen under oppveksten og lagrer CO2. I tillegg kommer at den grafiske industrien – blant annet gjennom ny teknologi – har gjort en målrettet miljøinnsats ved å oppdatere produksjonsutstyret.
Papirindustrien på verdensbasis
Går vi utenfor Europas grenser, stod papir-industrien i 2005 for 1,1 % av verdens CO2-utslipp.
Papirindustrien er blitt utpekt til en av dagens mest bærekraftige industrier1.
I Europa kommer mer enn halvparten av energien som brukes til papirproduksjon, fra fornybar energi22.
220 kg papir per år
Vi bruker gjennomsnittlig 220 kg papir i året. Ettersom 80-90 % av dette papiret resirkuleres, betyr det at reklametrykksaker i dag bare utgjør 0,6 % av en husstands CO2-regnskap
1 CEO Perspectives 2008, PricewaterhouseCoopers
2 CEPI, Forest Fact Sheet, 2008
Se også www.twosides.info.
Tre er verdens mest miljøvennlige rastoff
Ja, det er riktig
Det er flere årsaker til at tre er verdens mest miljøvennlige råstoff.
Trær vokser
Råstoffet tre skapes hele tiden av naturen selv, og det blir laget av solenergi, karbondioksyd (CO2) og vann. Trær fjerner noe av CO2-en fra luften som ellers ville gi drivhuseffekt. Denne lagringen av CO2 skjer både i levende trær og i treprodukter.
Solenergi
Trær lagrer solenergi som senere kan utnyttes ved å brenne treet, f.eks. som ved eller flis.
Energi fra trær og andre planteprodukter
Bidrar ikke til drivhuseffekten – i motsetning til energi fra kull, olje og gass. Forklaringen er at forbrenning av planteprodukter frigir karbondioksyd (CO2) som allerede finnes i kretsløpet, mens forbrenning av kull, olje og gass sender nytt karbonstoff, hentet opp fra jordens indre, inn i karbonstoffkretsløpet som forårsaker drivhuseffekt.
Resirkuleringssyklus for tre
Bildet viser hvordan tre resirkuleres. Under veksten opptar treet CO2, som frigis igjen når treet brennes eller råtner. I mellomtiden kan vi bruke treet til papir, husbygging og så videre.
Energien samles opp
Tre kan også brukes som brensel, og energien som frigis gjør at vi slipper å bruke de ikke-fornybare typene brensel som olje og kull.
Forutsetninger
Det finnes imidlertid noen forutsetninger for treets overlegne miljøvennlighet:
Bevaring av skogsarealer
Skogsarealene må bevares og det må ikke felles flere trær i skogene enn hva som tilsvarer den løpende tilveksten. Slik foregår det for eksempel i Danmark, i Europa og i Nord-Amerika.
Biodiversitet
Produksjonen av tre må ikke redusere mangfoldet i økosystemet (biodiversiteten).
Energi og kjemikalier
Treet må bearbeides uten unødig bruk av energi og kjemikalier, og med hensyn til arbeidsmiljøet, for eksempel som svanemerket papir.
Flittig bruk
Treprodukter må brukes flittig, lenge og med omtanke.
Resirkulering
Treprodukter må resirkuleres eller utnyttes til energi etter at de har tjent sitt opprinnelige formål.
Nyttige linker
Her kan du se vår samling av linker:
Miljø-materialel
Miljø-websites
- TwoSides.info - relevant miljø-informasjon om den grafiske bransje.
Tryksager er populære
Men vi elsker at hade dem
Avis i forhold til Nettet
En avis belaster klimaet med ca. 80 gram CO2. Læser du nyheder på nettet 30 minutter om dagen, belaster det med ca. 100 gram CO2. Alt, vi foretager os, belaster klimaet. Men de færreste ved hvor meget. Vi danskere har et specielt forhold til tryksager, især dem, der hver uge lander i postkassen. 90 % af dem, der modtager husstandsomdelte reklamer, bruger dem hver uge, og to ud af tre danskere siger i en ny undersøgelse, at reklametryksager gør dem i stand til at finde gode tilbud og handle billigere ind.
Der er ingen grund til at vælge aviser og tryksager fra alene af hensyn til miljøet.
Ugeaviser er populære
Ugeaviserne er også populære. 7 ud af 10 danskere læser dem ofte eller altid. Og 63 % af danskerne foretrækker avisen i en papirudgave frem for på Nettet, viser undersøgelsen. Samtidig er forbruget af blade og magasiner i vækst. Den trykte kommunikation vokser i en stadig mere digital verden. Det skyldes, at print og digitale medier ikke er modsætninger, men to kommunikationsformer med forskellige egenskaber og betydning i vores hverdag.
Tryksager er brugervenlige
Tryksagen er håndgribelig og overskuelig, og giver værdifuld, brugbar information. Den er enkel og brugervenlig, og så er den transportabel i tid og rum. Men tryksager er også noget, vi næsten alle elsker at hade. Stakken af reklametryksager kritiseres, fordi vi tror, at de forurener langt mere, end de faktisk gør.
Det samme gælder aviser og blade. Vi bruger dem
flittigt, men vi vil ikke helt stå ved det. Det pletter vores miljøbevidste image.
Familiens C02-regnskab
De færreste ved, at tryksager kun udgør 0,6 % af en families CO2-regnskab.
Den daglige avis, ugeaviserne og de husstandsomdelte reklamer udgør ca. en procent af det samlede CO2-udslip i en gennemsnitlig, dansk husstand. Det svarer til knap 130 kg CO2 om året.
15 års systematisk miljøindsats
Bæredygtig, nordisk skovdrift, effektiv og energibesparende papirproduktion baseret på biomasse og vandkraft, genanvendelse af tryksager og 15 års systematisk miljøindsats i de grafiske virksomheder sikrer danske aviser, blade og reklametryksager en god miljøprofil.
Klimaudfordringen
Vi skal tage klimaudfordringen seriøst og styrke forbrugernes bevidsthed om klima og miljø. Og det er sund fornuft at vælge de husstandsomdelte reklamer fra, hvis man ikke bruger dem. Eller droppe papiravisen, hvis man helst læser nyheder på Nettet.
Alternativerne belaster også klimaet, så der er ingen grund til at krybe langs husmuren med det nyeste madmagasin og de seneste ugeblade. Følg miljødebatten, og læs flere artikler på www.ga.dk.
Kronik fra Børsen, torsdag d. 5 marts 2009. Af Lars Bram, tidl. adm. direktør, Grafisk Arbejdsgiverforening
Alle typer trykksaker er like belastende for miljøet
Nei, det er ikke tilfellet
Det er god grunn til å holde øye med produksjonsmetoden når du bestiller trykksaken din.
Offset puljetrykk
Hos LaserTrykk.no produseres de fleste trykksaker med såkalt offset puljetrykk, hvor vi trykker for mange kunder på de samme store trykkarkene. På den måten blir det færre ark per kunde som går til spille.
Vår nye Heidelberg XL 106 trykkmaskin med lav energi UV-trykkteknologi, som vi får energibesparelser på opp til 25% sammenlignet med tradisjonelle trykkmaskiner og antall av avfalls ark, faller med omtrent 50%.
Digitaltrykk og miljøet
Trenger du trykksaker i små opplag, er digitaltrykk løsningen. Her brukes ingen ark til å innrette fargene på arket.
Med digitaltrykk er det dessuten mulig å produsere flere ulike trykksaker i mindre opplag og dermed målrette trykksaken til mottakeren. Det reduserer papirforbruket og
gir samtidig bedre respons, ettersom mottakeren finner reklamen mer relevant.
For vanlig offsettrykk brukes det ca. 1600 A4-ark per trykkstart, før fargene stemmer. For offset puljetrykk er tallet ca. 100 A4-ark.
Eksempel:
Et firma som leier ut sommerhus ønsker å få trykket en katalog. I stedet for å produsere en stor trykksak med alle sommerhusene, kan det ved hjelp av digitaltrykk lages kanskje 20 forskjellige kataloger som segmenteres etter målgrupper. Kunder som for eksempel alltid drar til Vest-Jylland i store grupper, har ikke behov for alle sidene med sommerhus for maks. 4 personer, som ligger på Bornholm og ikke har svømmebasseng.
Digitaltrykkmaskine Xerox iGen4
Døgnkontinuerlig produksjon
Endelig er det verdt å merke seg at LaserTrykk.no produserer både digitaltrykk og offset puljetrykk hele døgnet. Dette har en positiv innvirkning på miljøet, da vi nyttiggjør overskuddenergien fra vindmøllene når de fleste andre sover.
Skogrydding er ikke lenger et problem
Helt feil
Selv om vi på våre breddegrader legger stor vekt på bærekraftig skogsdrift, betyr det slett ikke at problemet med skogrydding er løst.
Plass til landbruk
Fra 1990 til 2005 har det hvert år vært felt gjennomsnittlig 13 millioner hektar skog. Skogene ryddes som oftest for å tjene penger, skape mer plass til landbruk samt for å eksportere tre, ifølge nyhetsbyrået MediaGlobal, som samarbeider med FN.
20 % av verdens CO2-utslipp
Skogrydding er skyld i anslagsvis 20 % av alle CO2-utslipp.
Best, raskest og billigst
Norges tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, har uttalt at vi gjennom en reduksjon av skogrydding kan oppnå de største, raskeste og billigste nedskjæringene i globale utslipp av drivhusgasser.
Dermed er utslippet fra skogrydding verre enn det samlede utslippet fra alle transportmidler i hele verden.
Tilskudd til U-land
”Et viktig element når vi skal ta tak i utfordringene som følger av klimaendringene, er å redusere skogrydding i U-land. Det blir imidlertid en vanskelig og utfordrende oppgave å gjennomføre, og det vil kreve et langsiktig engasjement” sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon ifølge MediaGlobal. Ifølge Jens Stoltenberg er løsningen å fastsette en økonomisk kompensasjon til land som må redusere skogryddingen.
Rydding av skog er dyrt
Når vi utrydder skoger, koster det verdensøkonomien mer enn finanskrisen 2007-2009. Det viser en EU-undersøkelse.
Trær renser vann
Det faktum at klodens trær og skoger forsvinner, koster oss årlig mellom 2000 og 5000 milliarder dollar. Det skyhøye beløpet er et uttrykk for at trærne blant annet bidrar til å rense vann og ta opp CO2 fra atmosfæren.
Menneskeskapt C02
Når naturen ødelegges, slutter den å bidra positivt til klimaet – et bidrag som opprinnelig ikke kostet oss noe, fordi det nettopp var naturlig. Når for eksempel trær blir felt og ikke opptar CO2, er vi i stedet nødt til å finne en menneskeskapt måte å redusere CO2 på. Det koster.
Trær absorberer viktige drivhusgasser
Undersøkelsen viser at det særlig er skogenes evne til å absorbere de viktigste drivhusgassene som vil mangle og dermed koste oss dyrt i fremtiden. Samtidig er det de fattigste områdene i verden som blir hardest rammet, fordi de ofte er direkte avhengige av skogene, både når det gjelder mat og byggematerialer.
Kilde: Robert Falls, Ecosystem Restoration Associates